Arkiv for kategorien: Økonomi
Sunday, August 30th, 2009
En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjelden de. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner. Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved av talens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for Øvrig. Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å g gjeldende handelsbruk eller annen kontraktsrettslig sedvane.
Hvis det er arbeidsløshet, sykdom, uførhet, separasjon, skilsmisse eller lignende som er årsaken til at betalingsproblemer oppstår, kan det i noen tilfeller gi rett til endring av avtalen. Som regel vil både skyldner og kreditor ha en felles interesse av å komme fram til en ordning. I slike tilfeller kan en påberope seg avtaleloven § 36. Vanligvis er det mulig å få til avtaleendring uten å henvise til lover og para grafer. Men mener du likevel å ville prøve ut denne paragrafen, så kan det være nyttig å vite at det er domstolene som i siste instans må avgjøre om det i ditt til felle vil være urimelig å stå ved avtalen. Det tar lang tid, og det skal mye til før en domstol endrer en gyldig inngått avtale.
Lagt under: Økonomi | Ingen kommentarer »
Saturday, August 8th, 2009
Bank er et selskap som tilbyr utlån og låneopptak i staten, såkalte lisens fra regjeringen. En bank må ha gjensidige midler under løpende tilsyn av finansinspeksjonen. Lisensen tillater banken, i motsetning kreditmarknadsbolag å akseptere innskudd av penger fra det offentlige.
Loven (2004:297) om bank- og banktjenester finanseiringsrørelse defineres som:
• Betaling via generell betalingssystemer.
• Mottak av midler etter opphør er tilgjengelig til kreditor innen 30 dager.
Bank betyr at savers som lånes penger til banken, er beskyttet av en regjering innskudd forsikring som faller inn i tilfeller banken skulle gå konkurs. Garantien gir erstatning opptil 500 000kr og drives siden 1. januar 2008.
Lagt under: Økonomi | Ingen kommentarer »
Sunday, June 21st, 2009
Les dette om personaløkonomi og penger og hvordan det hele henger sammen med økonomi.
Økonomien er vanligvis rettet mot hvordan man skal håndtere penger i ulike sammenhenger.
- Personaløkonomi – hvordan husholdninger med egen og deres families penger hver måned. Det kan være i ferd med å legge inn et budsjett på hvordan kronen vil bli fordelt på ulike kjøp, eller kanskje hvordan lån vil betale seg på beste måte.
- Jobb – minner om private fast til et selskap. Studies in Business ved universitetet eller høyskolen ofte inneholder stoffer som regnskap, økonomisk styring, organisatoriske læringen, eller markedsføring.
- Økonomi – studere samfunnsøkonomiske fenomener som arbeidsledighet, import, produksjon og inflasjon, og hvordan forskjellige fenomener påvirkes av ulike faktorer som handel, skatter og fra hverandre.
- Markedsøkonomi – et system for hvordan samfunnet fungerer, hvor prissetting er kontrollert fritt av tilbud og etterspørsel. Begrepet blir ofte assosiert med kapitalismen.
- Planlegging – et system hvor staten kontrollerer og planer økonomien. Begrepet blir ofte assosiert med kommunismen eller sosialismen.
Lagt under: Økonomi | Ingen kommentarer »
Friday, June 19th, 2009
Rentelettelse fondet investerer penger i rentebærende verdipapirer som regninger, ulike obligasjoner og sertifikater. Fondets avkastning avhenger fremtidige renter og fond er dyktighet. Fast inntekt er vanligvis delt inn i to kategorier: korte og lange.
Kort rente lettelse fond
Kortsiktige renter finansiere investeringer er vanligvis garantert av staten og er kjent som pengene markedet midler. Risiko for avskrivninger er svært lavt og sammenligner med en sparekonto.
Lange renter lettelse fond
Langsiktige renter finansiere investeringer modning i mer enn et år og består hovedsakelig av ulike obligasjoner, der navnet på Bond midler. Langsikte aksjer er en tilhørte risiko enn kortsiktige og bør derfor ses som en langsiktig plassering.
Aksjefond
Eiendeler i en egenkapital fondet investert i aksjer av ulike børsnoterte selskaper. Reduserer verdien av aksjer faller også verdien av aksjefond og omvendt. Det er mange felles fond med ulik investering stiler og risikonivåer. Egenkapital midlene skal ses som en langsiktig plassering.
Om fond
Et slikt fond er en kombinasjon av en fond og interesse lettelse fondet. Fordelingen av disse kan variere med tid etter manager mener å være best akkurat nå. En investering i et spesielt fond som er rett for deg å ikke ta for stor risiko, men ønsker en sjanse for en høyere avkastning. Former for investering imidlertid best egnet for langsiktig sparing.
Fond
Lagt under: Økonomi | Ingen kommentarer »
Monday, June 15th, 2009
La regningene betale og klare seg selv ! Slutt å tenke på penger som skal betales i dag.
Med direkte betaling av regningene dine med autogir trenger du ikke holde styr alt med datoer eller fylle ut omstendelige betalingsskjemaer selv. Pengene blir automatisk trukket fra kontoen din, og settes inn i betalingsmottakerens konto, på riktig dag. Debit koster ingenting. Det er flere fordeler ved å bruke direkte belastning:
* Enkelt – pengene automatisk trukket ved betaling.
* Behagelig – ikke papirarbeid eller kø.
* Trygt – ingen fare for å miste regninger.
* Rett tid – å redusere risikoen for krav og straffen interesse.
På Internett kan du:
* Koble deg direkte til et selskap.
* Oversikt over din autogiro.
* Stopp og aktivere en belastning.
* Slutt autogiron.
* Endring av kontoen, som debiteringer samtykke er knyttet til.
* Se hvilke selskaper som tilbyr tilgang til belastning.
Slik skaffer en betaling med autogiro
Du trenger å rapportere til utbetalingsmottakeren eller på Internett kontor.
Påmelding for direktebelastning betyr at du gir ditt samtykke til at pengene automatisk tas ut av kontoen din på modenhet. Hvis beløpene variere, og du får en faktura fra utbetalingsmottakeren minst åtte dager før forfallsdato. Du betaler det samme beløpet hver måned for å gi råd til utbetalingsmottakeren deg på en engangs mulighet.
Vilkår
Du må gi din tillatelse til faktura beløpet bli trukket fra kontoen din på modenhet. De er tilgjengelige i kontoen din ved 24.00 arbeidsdager før forfallsdato.
Du kan stoppe betalingen. Du gjør dette på Internett kontor. Du kan også kontakte utbetalingsmottakeren.
Du kan endre eller fjerne en belastningsgodkjenning på internett på kontoret eller banken grener. Belastning kan være koblet til en konto der to eller flere kontoinnehavere individuelt.
Du kan koble belastning til privat og Balance konto.
Lagt under: Økonomi | Ingen kommentarer »
Monday, May 18th, 2009
Forbrukerrådets regnskapsbok er et hjelpemiddel for arbeidet med budsjett og regnskap i hushold Boka er utformet slik at den kan brukes av ulike husholdninger. Regnskapsboka inneholder tabell for oppføring av antatte inntekter gjennom hele året. Når denne tabellen er fylt ut, vil du få en oversikt over inntekter både på års- og månedsbasis
Regnskapsboka inneholder også en tabell hvor du kan føre inn faste utgifter gjennom året – både med beløpet, og når utgifte ne skal betales. I tabellen er det oppført type av utgifter som de fleste har, men du kan også fylle ut med flere utgifter.
Regnskapsboka inneholder en tabell hvor du kan sette opp samlet årsbudsjett med månedlige inntekter og utgifter. Det kan være vanskelig på forhånd å vite hvor mye man vil komme til å ha av andre utgifter enn de faste, dvs., til mat, klær, bil, reiser osv. En mulighet er som nevnt å benytte standardbudsjettet som referanse. Her må man prøve seg fram, og rette opp budsjettall når man vet hvor mye man faktisk har brukt en måned. Dessuten skal man huske at budsjettet ikke skal være noen tvangstrøye, men et hjelpemiddel til å planlegge økonomien.
Regnskapsboka har tabeller for månedlige regnskap over alle utgifter og inntekter. Å føre regnskap over alle utgifter er naturligvis den mest krevende delen av arbeidet med budsjett og regnskap. Hvis man synes det blir for tidkrevende å føre slikt regn skap for hele året, kan man gjøre det i én måned, og bruke det som referanse for oppstilling av årsbudsjett og spesifisering av månedlige utgifter.
Lagt under: Økonomi | Ingen kommentarer »
Sunday, May 17th, 2009
Dette er faktoring i Norge. Et system for driftskreditt knyttet til fordringer som er oppstått ved kredittsalg. Faktoring drives både av banker og av spesielle faktoringselskaper, som i forholdet til selgeren kalles faktor. Den egentlige faktoring består i full overdragelse av fordringer mot kontant oppgjør for pålydende beløp med fradrag av faktors godtgjørelse (fakturasalg). Foruten å legge ut beløpet fra salgsdagen til forfallsdag, overtar således faktor hele risikoen for eventuelt tap på fordringen. Kundene skal remittere direkte til faktor, slik at inkassoarbeidet også faller på ham. Hans godtgjørelse vil derfor bestå av diskonto (renter), delkredereprovisjon og administrasjonsutgifter.
I Norge anvendes betegnelsen faktoring også om lån mot sikkerhet i fakturafordringer (fakturadiskontering). Selger og faktor avtaler i dette tilfelle en lånegrense, f.eks. 80 prosent av fakturaenes beløp. Ved overlevering av faktura overfører faktor straks et tilsvarende beløp til selger. Restbeløpet med fradrag av faktors godtgjørelse for rente og provisjon overføres når kjøperen har betalt. Risikoen for tap bæres av selgeren, men også ved denne form for faktoring overtar faktor inkassoen.
Systemet avlaster bedriften for det rutinearbeid kundebokholderiet innebærer, og den slipper å opprettholde det apparat som er nødvendig for innkassering av utestående fordringer.
Lagt under: Økonomi | Ingen kommentarer »
Sunday, May 17th, 2009
Ved stiftelsen må en forretningsbank ha en viss egenkapital. Den er skaffet til veie ved aksjetegning. Senere kan den være utvidet ved ny aksjetegning. I årenes løp blir egenkapitalen også økt ved at midler fra det årlige overskuddet legget opp i fond. Sparebankenes egenkapital skriver seg fra en opprinnelig grunnkapital, senere fondsopplegg og ved utstedelse av grunnfondsbevis. Som ledd i sikringen av bankenes soliditet har myndighetene fastsatt maksimalgrenser for bankenes utlån. Jo større egenkapitalen er, desto større kan utlånene være, og jo større de årlige fondsopplegg er, desto raskere kan banken vokse. Etter bankkrisene i mellomkrigstiden har de fleste land pålagt bankene å skyte inn midler i banksikringsfond, som skal garantere for at innskyternes midler ikke går tapt, helt eller delvis, når en bank er i krise.
Lagt under: Økonomi | Ingen kommentarer »
Sunday, May 17th, 2009
Hva menes med penge politikk? Dette er offentlige tiltak med sikte på å påvirke penge- og kredittforholdene i landet. Viktige virkemidler er diskontopolitikken, seddelbankens kjøp og salg av obligasjoner og sertifikater, av utenlandsk valuta, statens lånetransaksjoner, likviditetsreservebestemmelser, plikt for finansinstitusjonene til å plassere midler i obligasjoner, direkte utlånsregulering, kontroll med opptak av nye obligasjonslån, direkte renteregulering, valutaregulering og regulering av forbrukskreditter. Videre kan etablering av statsbanker være et hjelpemiddel. I de fleste land samarbeider finansdepartementet og seddelbanken om penge- og kredittpolitikk.
En viktig oppgave er å påvirke den kredittfinansierte etterspørselen etter varer og tjenester. På den ene siden er oppgaven å sørge for at den samlede etterspørsel etter varer og tjenester er stor nok til at alle produktive ressurser kan tas i bruk. På den andre siden må det sørges for at etterspørselen ikke blir så stor at det inntrer uønsket prisstigning og/eller et for stort underskudd i utenriksregnskapet. Myndighetene må sørge for at den samlede etterspørsel etter varer og tjenester ikke bli større enn verdien (målt i uforandrede priser) av det som kan produseres med den tilgjengelige tilgang på produktive ressurser.
Lagt under: Økonomi | Ingen kommentarer »
Saturday, April 11th, 2009
Visste du at den nominelle renten må justeres for prisstigning og skatt for å få fram de egentlige rentekostnadene?
Begrepet realrente etter skatt tar hensyn til alle disse faktorene.
Realrenten etter skatt for låntakergrupper med gjennomsnitts inntekt økte fra – 6,1 prosent i 1981 til 5,1 prosent i 1991. For låntakergrupper med høye inntekter økte realrenten etter skatt i samme perioden fra – 8,1 prosent til 4,6 prosent. Det er altså blitt dyrere å låne for alle, men fortsatt (til og med 1991) er det gunstigst for dem med høye inntekter.
Etter skattereformen, som ble innført fra 1992, steg realrenten etter skatt til 7,7 prosent, og den er den samme for alle inntekts grupper. Det skyldes at skattesatsen for nettoinntekt som tidlige re varierte med inntektsnivå, er 28 prosent for alle inntektsnivå et Fra 1987 til 1992 økte realrenten etter skatt med omtrent ni prosentenheter, fra -1,3 til 7,7 prosent.
Mange ventet at renten vil gå ned i 1993. Men prisstigningen vil også falle, og det bidrar til å holde oppe realrenten etter skatt. Hvis den nominelle utlånsrenten går ned med én prosentenhet til rundt 13 prosent, og prisveksten samtidig reduseres fra to og en halv prosent til to prosent, vil realrenten etter skatt fortsatt ligge rundt 7,5 prosent.
Lagt under: Økonomi | Ingen kommentarer »
